Klimadebatten under valgkampen 2021, publisert av Moss Avis 26.08.2021

Mandag 9. august, la FNs klimapanel frem rapport om klimaendringer og leting og produksjon av olje og gass. Skal vi tro på budskapet som kommer frem fra denne rapporten, skrevet av 234 forskere fra 66 land, om, å begrense den globale oppvarmingen med 1,5, og aller helst 2 grader, så vil verden meget snart stå overfor et klimatisk «ragnarokk» eller «kode rød for menneskeheten, som FNs generalsekretær så dramatisk kalte det.

Moss INP har ingen grunn til å tvile på beskrivelsen av de klimatiske endringene som denne rapporten alarmerer, men stiller seg uforstående til, at et slikt ekspertpanel, legger all skyld på olje og gassproduksjon, og at FNs generalsekretær maner til stans av denne produksjonen verden over, og at man også skal legge ned alt arbeid med å lete etter nye forekomster. Etter vår mening, blir dette for snevert fra et panel med såkalte klimaeksperter. Spørsmålet stadig flere, både forskere, politikere, og vanlige folk stiller seg er, om ensidig fokusering på utslipp av CO2, alene er skylden for klimaendringene, eller klimakrisen, som flere partier på venstresiden, ynder å kalle det.

Man kan vel nesten gå ut fra at, store olje og gassproduserende land som, Russland, USA, Kina og OPEC-landene, enten bare ler eller fnyser av denne rapporten. Selve rapporten, har nok havnet nederst i en skuff i et eller annet departement i disse landene. Her vil olje og gassproduksjonen, og leting etter nye forekomster, fortsette som før. Men i Norge, som alltid skal være «den flinkeste eleven i alle internasjonale klasser», skapte den nærmest panikk, i alle ledd i regjeringen, og blant venstrepartiene på stortinget, ja nærmest hele det etablerte politiske miljøet på stortinget. I spissen for «Ragnarok -komiteen» står selvsagt MDG med SV og Rødt på slep. Kranglingen om hvem det er som tar klimaendringene på mest alvor, tar nye høyder under valgkampen. Det ser ut som at, det kun er Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som ikke har fått panikk pga. denne klimarapporten. Nå går også valgkampdebatten hardt og høylytt ut på, hvem det er som har de beste løsningene for omstilling av olje og gassproduksjon, til «grønne arbeidsplasser», uten at det kommer så veldig mye konkret ut av dette, bortsett fra «den fundamentalistiske klimamenigheten; Miljøpartiet De Grønne».

Det var nærmest en lidelse å høre leder for MDG, Une Aina Bastholm under siste partilederdebatt fra Arendals-uken, hvor hun med sint røst, skisserte MDGs «løsninger» på klimakrisen. Her hun gjentok hun to mantraer på inn- og utpust: Full stans i all olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, og ingen leting etter nye forekomster, staten skal slutte med subsidiering av olje og gassindustrien, og gjøre det meget vanskelig, for ikke å si umulig, å bruke bensin- og dieselbiler, f.eks. ved å opprette nullutslipps-soner i byene, kraftig økningav CO2 avgiften, voldsomme økninger i prisen for bensin og diesel. I sin iver etter å være den største ekstremisten i det å innføre strenge, og svært usosiale «klimatiltak» synliggjør dem også, at MDG OVERHODET ikke har konsekvenspolitikk i

bunn for sine forslag og tiltak. Eksempler på det er:

Konsekvensen ved å stanse all olje og gassproduksjon, uten at det er skapt omtrent en eneste én, grønn arbeidsplass, er at ca. 200 000 olje og gassarbeidere, samt ansatte innen leverandørindustrien, ikke alle, men svært mange, går ut i arbeidsledighet. Men det gjør sannsynligvis ikke noe for MDG, da Norge har et så meget godt fungerende NAV?

Konsekvensen av en så drastisk økning i CO2 avgiften og i prisen for bensin og diesel som MDG foreslår, er at svært mange mennesker med lave inntekter, ikke har råd til å kjøre bil, uansett hva dem bruker bilen sin. Disse har som regel brukte fosilbiler, fordi de ikke har råd til annet, og i hvert fall ikke nye el-biler. F.eks. en alenemor med 2-3 barn som kjøres både til barnehage, skole, fritidsaktiviteter, vil få store problemer i sine hverdager. MDG ser ikke ut til, å ha noen form for sosial profil i sitt partiprogram, når dem ikke evner å se, hvor usosialt slike avgifts- og prisøkninger, drastisk forverrer Ola og Kari Hvermansens hverdag. Det er en veldig stor forskjell på, de som har så høye lønninger, at de har råd til å kjøpe en ny el-bil, som med dagens el-bil fordeler, slipper unna disse drivstoffprisene, samt bompenger, til de som ikke har råd til å bytte ut sin gamle bensin- eller dieselbil? Er det en god konsekvenspolitikk?

Konsekvensen av en kraftig økning i CO2 avgiftene, vil også øke de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge, da den rammer flatt, både den som flyr mye, og de som kanskje har råd til å ta seg en sommerferie utenlands. Men denne konsekvensen ser heller ikke ut til å bekymre MDG nevneverdig.

Konsekvensen får næringslivet, vil bli, drastisk økning i reiseutgifter i forbindelse med jobb. En forretningsmann fra Bergen, som skal raskt til Oslo i f.eks. et forretningsmøte, har ikke tid til å ta f.eks. Oslo-Bergen toget, som tar 6-8 timer en vei. Da er fly den eneste løsningen, og ved å øke CO2 avgiftene drastisk, vil nok mange små og mellomstore gründerbedrifter komme til å slite med svært høye reiseutgifter, som igjen kan skape problemer med lønnsomheten til den enkelte bedrift.

Dette er bare noen få eksempler på det Moss INP mener, er en total manglende konsekvenstenkning fra et såkalt ansvarlig politisk parti, som ellers hevder, at dem er imot store økonomiske og sosiale forskjeller på folk. Hvis dette er genuint, bør de begynne å tenke over hva det er de foreslår, i sin iver etter å løpe FNs æren. For hva er en ansvarlig klimapolitikk, med konsekvenspolitikk i bunnlinjen, om hva det er som fungerer best, og som kan samle folk til å trekke i samme «klimaretning», og ikke ytterlige polarisere dette viktige området innen politikken?

Industri & næringspartiet er kanskje det partiet i Norge, som klarest og tydeligst sier, at det er fullstendig feil å avvikle norsk olje- og gassnæring på sokkelen. INP ønsker ingen avvikling, men derimot en videreutvikling av den aller mest lønnsomme næringen Norge har. INP ønsker seg en ny-industrialisering i Norge, som baserer seg på olje- og gassnæringen, og ren vannkraft til kraftkrevende industri. INP ønsker at Norge skal øke sin egen olje og gassproduksjon, som med norske lover for utslipp, er den reneste i verden, og vi ønsker også en videre leting etter nye forekomster. Ved å eksportere mer norsk olje og gass, til bl.a. store europeiske stater som Tyskland, Frankrike m.fl. kan vi på denne måten bidra til at, kullkraftverk i Polen, Tyskland og andre steder, kan stenge ned for sin forurensende energiproduksjon. Industri & næringspartiet en ny-industrialisering av Norge, som også baserer seg på produksjonen og teknologien fra offshore, da denne har lang tradisjon med å gå hånd i hånd, med forskning på ny teknologi, også innen andre næringsområder. Ikke bare at Norge har den reneste olje og gassproduksjonen blant alle olje og gassproduserende land i verden, men vi har også de mest høykompetente ansatte innen dette feltet.

Så er det mange som har pekt på hvordan det går med velferds-Norge, dersom vi stanser all olje og gassproduksjon. Hva betyr det for statsbudsjettet? INP har ved flere anledninger bedt «avviklingspartiene» MDG, SV, Rødt og Venstre, om å komme opp med alternative budsjetter, hvor olje og gassinntektene er faset ut. Det har vi enda ikke fått. Men her kommer det noen faktiske tall:

Dersom vi ser på statsbudsjettet for 2021, er oljepenger inne med 406 milliarder kr. 406 milliarder dekker all uføretrygd, all syketrygd, all AAP og all sosialhjelp. I tillegg dekker også oljepengene hele Forsvarsbudsjettet på 66 milliarder og hele Bistandsbudsjettet på 40 milliarder. Også utgiftene til samferdsel 76 milliarder dekkes av oljepengene, i tillegg til utgiftene til noen departementer til. Er det mulig å se at disse midlene kan skaffes av og i en grønn økonomi helt uten oljepenger i overskuelig fremtid ? Nei, det blir sannsynligvis aldri mulig. Uten oljepengene vil Norge bli neddynget av utenlandsgjeld og fattigdom. Ikke bare Norge som stat, men snart hver enkelt av oss vil ende i et økonomisk helvete med millioner av tvangsauksjoner. Norge vil bli et helt annet land der de fleste vil måtte klare seg med snart bare halvparten av hva de har i dag i snitt. I tillegg kommer underskuddet på statsbudsjettet på ca. 400 mrd. dvs at man må først dekke inn dette. Er det et slikt morgendagens samfunn MDG, SV, Rødt og Venstre vil overlate til sine barn, når dem står på barrikadene og roper om, at partier som INP, som ikke ønsker en slik avviklingslinje, går baklengs inn i fremtiden, og at vi svikter våre barn ved å ikke ta klimakrisen på alvor. Moss INP vil heller overlate til neste generasjon, et velfungerende velferdssamfunn, som trygt, stabilt og forutsigbart, kan levere de velferdsgodene, som det vi har fått gjennom de siste 40 årene. Hvis man arver et falleferdig hus, som man må bruke mye penger på å restaurere, så mister det huset nærmest all verdi for den som har arvet det.

Moss INPs innstendige bønn til alle de som kunne tenke seg å stemme på ett av disse «avviklingspartiene», tenk over hva slags fremtid er det dere ser for dere? Vil dere leve i et samfunn med stortingspolitikere som trer en masse skatter og avgifter nedover hodene på dere, skatter og avgifter som i beste fall, baserer seg på usikkerhet, eller i verste fall, som baserer seg på direkte feil, og kanskskje som følge av en politisk agenda, dere kanskje ikke kjenner til.